Det var med tungt hjerte at eg i mai 2009 gjekk glipp av Norges siger i Eurovision Song Contest finalen, grunna opphald på den andre sida av jorda. Og eg gjekk også slik glipp av, for å sei det med Anders Johansen sine ord, ei viktig fellesoppleving i nasjonen sitt liv. Dette har eg irritert meg over i lang tid, og har difor valt å ta med meg denne erfaringa til eit høgare nivå. Rett og slett heilt til masteroppgåva mi. For eg skal skrive om Eurovision Song Contest som mediehending og korleis Norge viser seg fram for resten av Europa i mai 2010. Så den finalen skal eg i allefall ikkje gå glipp av.
